Et flammende påskeepos

Arthur Oakes påkaller med fem venner en fem tusen år gammel drage for å beskytte Arthur mot duoen som utpresser ham. Dragen formørker både vennenes og andres liv. Hver påske krever den nye ofre. King Sorrow er et 881 sider langt eventyr som aldri er kjedelig.

Av Christine Skogen Nyhagen.

Til tross for at karakteren i bokas tittel, King Sorrow, nettopp er en ildsprutende drage, baserer ikke denne fortellingen seg bare på klassiske myter. Romanen er også en historie om vår tid og utviklingen fra et analogt til et digitalt samfunn. Den starter i 1989, når de seks vennene Arthur, Gwen, Colin, Donna, Van og Allie er tenåringer, og den slutter i 2022, når de er blitt middelaldrende. Som ung jobber Arthur flittig på et bibliotek ved siden av studiene. Den kriminelle duoen Jayne Nightswander og kjæresten hennes Robbie begynner å presse ham til å stjele sjeldne og verdifulle bøker til dem fra bibliotekets samling, så de kan selge bøkene og betale ned gjeld. Hvis han ikke stjeler for dem, truer de med å sørge for å drepe moren hans som sitter i fengsel.

Arthur er fortvilet over å måtte gjøre seg til tyv i biblioteket han elsker så høyt. Han bestemmer seg for å påkalle en eldgammel og ondskapsfull drage som omtales i en dagbok han kommer over. Sammen med vennegjengen bruker han dagboka fra 1600-tallet som er innbundet i menneskehud og en sovjetisk hypnotisørs magiske hjelm. Slik lokker de dragen fra det ytterste mørket inn i vår verden. Dragen går med på å hjelpe dem, mot at de peker ut nye ofre som den kan drepe hver påske. Vennegjengen har innviklet seg i et maktspill hvor de selv indirekte blir seriemordere. Det er bare et spørsmål om tid før den farlige utvekslingen rammer uskyldige liv. King Sorrow er en mektig skapning som livnærer seg på menneskers sorg, dragen vokser seg sterkere av traumer.

Det er ikke tilfeldig at historiens spenningsmessige klimaks utspiller seg i påsken. King Sorrow handler om menneskehetens lidelseshistorie, både på det individuelle og det universelle plan. Boka tar for seg lojalitet versus forræderi, selvoppofrende kjærlighet versus selviske og belønningsstyrte handlinger samt nådeløshet versus tilgivelse. Som leser blir man sittende og reflektere over hvem som er de virkelige skurkene i historien, og hvem som ikke er det. Fengselet blir et bilde med flere sider ved seg, både det bokstavelige fengselet hvor moren til Arthur er fange og de mentale fengslene som vennene danner selv, gjennom sin forbindelse med dragen.

Colin og Arthur er romanens to personlighetsmessige motsatser, som representerer den gamle og den nye verden. Den velstående teknologifantasten Colin Wrens verdier, personlighet og gjerninger knyttes opp mot den digitale verden. En verden som preges av avstand, overvåking og en informasjonsstrøm som man ikke tilegner seg gjennom personlig innsikt, og som tilbyr opplysninger som kan kontrolleres av egoistiske formål. Som professor i middelalderhistorie er Arthur Oakes’ verdier forbundet med den gamle verden. En verden som preges av ren og mytologisk kjærlighet, ridderlighet, heltemot og analog kunnskap som man tilegner seg gjennom egen dedikasjon til språk og bøker. Arthurs kjærlighet til Gwen er en klar parallell til båndet mellom Arthur og Guinevere (Gwenhwyfar på walisisk) i middelalderlegenden om Kong Arthur. Akkurat som Kong Arthur og Guinevere møter de på dunkle hindringer som tar styring over skjebnen deres.

Middelalderen var ikke den eneste mørke tidsalderen. For å vise oss at verden stadig er full av ekte monstre, bruker Joe Hill tragedier fra vår realitet som bakteppe, for å forankre de overnaturlige innslagene i hendelser som er gjenkjennelige og urovekkende. Romanens mytiske stoff fungerer som et speil av volden og ødeleggelsene i den virkelige verden. Blant annet viser Hill til angrepet på The Twin Towers i 2001 og Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Dragen fremstår som et symbol på makt og hva lengselen etter makt gjør med det menneskelige sinn til alle tider.

Forfatteren mesker seg også med kulturelle referanser til andre bøker og filmer. Mest åpenbart refererer han en del til sin far Stephen Kings univers. En gjeng med seks venner som konfronterer en ondskapsfull skapning er noe vi kjenner fra IT og fortellingen om klovnen Pennywise. Ellers dukker det opp tydelige referanser til Kings The Dead Zone og The Dark Tower. Den magiske boka i menneskehud som vennene bruker for å påkalle dragen, kan umiskjennelig minne om Necronomicon slik vi kjenner den fra H.P. Lovecrafts noveller, men enda mer slik den brukes i Evil Dead– filmene. I tillegg nikker Hill mer enn en gang til J.R.R Tolkiens univers, ikke bare fordi det henger et stort portrett av mesteren i biblioteket hvor Arthur jobber. Beskrivelsene av dragen King Sorrow minner sterkt om skildringene av Smaug, og Gwen Underfoot blir et par ganger omtalt som Gwen Underhill, et klart hint til Frodos alias Underhill fra The Lord of the Rings.

Er du på jakt etter okkult og fengslende lesestoff i påsken, som kan gjøre ferien din enda litt mørkere enn påskekrimmen, bør du velge å sette av tid til denne romanen. Dette er de mest lettleste 881 sidene jeg noensinne har latt meg oppsluke av. Ikke fordi tematikken er spesielt lettbeint, men fordi spenningen og mystikken sitrer av hver eneste side. Oppfinnsomme ord og uttrykk som «scatterday», dagen mellom lørdag og søndag, og «dragonedy o’clock», det fryktede klokkeslettet når dragen slår til, er med på å bygge opp en særegen stemning. Samtidig formidles historien med visuell og filmatisk teft, og Joe Hill er så vidt jeg har skjønt allerede i forhandlinger om at den skal bli en tv-serie. Jeg gleder meg vilt til å se den!