Med sin tredje tegneserieroman bekrefter forfatter Knut Nærum og tegneserieskaper Karstein Volle det vi mistenkte etter «Likbilen»: Norsk, mørk science-fiction er i gode hender!
Av Jonas A. Larsen.
Henrik og Renée er et par som har det meste på stell. Gode jobber, hus på Oslos beste vestkant og dermed åpenbart en bra økonomi. Det er dog ett punkt som kan stikke kjepper i hjulene for forholdet, og allerede sørger for små gnisnigner: Henrik ønsker seg barn. Renée er ikke spesielt interessert.
Boka starter med glimt fra hverdagen til karakterene, og i hovedsak Henrik. Det seg være på joggetur, eller på puben hvor han klager over uenigheten med kjæresten til de andre gutta. Karstein Volle er en av Norges beste og mest interessante tegneserieskapere, og jeg liker godt hvordan han bruker farger, skygger og digitale skraveringer for å understreke forskjellige stemninger og scener.
Det skjer ikke tilsynelatende alltid så mye på hver side, men det skjer samtidig svært mye. I karakterenes minimalistiske ansikter, kroppsspråk eller i omgivelsene rundt dem. Og, ikke minst, i dere sindre liv. Illustrasjonene understreker sinnsstemninger og følelser.
På denne puben blir Henrik sjekket opp av en kvinne, og det ender med at de har sex på toalettet. I tiden etterpå oppfører kroppen hans seg rart, han går opp i vekt og er kvalm på morningene. Til slutt finnes det ikke lenger tvil: Han skal bli far! Bare ikke på den måten han så det for seg, det er nemlig han som er gravid.
– Som din uoffisielle fastlege må jeg svare nei på det. Jeg tror ikke hjertet kan bevege seg rundt i kroppen.
– Nei nettopp? Jeg har googlet det, men jeg kjenner det jo. At det slår.
Graviditeten fører naturligvis med seg nye følelser og inntrykk, noe som gjenspeiles i illustrasjonene. Jeg skal ikke si for mye om henne, men den mystiske kvinnen som gjorde Henrik Gravid dukker opp med jevne mellomrom og hennes perspektiv er radikalt annerledes enn andre sine – fortellerteknisk og visuelt.
Knut Nærum er en av Norges morsomste menn, men også en svært god forfatter. «Svanger» er en mørk science-fiction-tegneserie med uhyggelige stemninger, og scener som helt klart går under kategorien skrekk. Det er noen morsomme dialoger her og der, men boka er ingen komedie eller en satirisk parodi på sjangerlitteratur, som forfatteren med hell har gjort tidligere.
Noe av det jeg liker med «Svanger» er at den ikke leier leseren. Vi opplever det som skjer gjennom Henrik, som ikke skjønner hva som skjer, og mye virker derfor merkelig og skummelt. Tidvis tenkte jeg på Ira Levins roman «Rosemary’s Baby», og ikke bare grunnet det helt åpenbare (den mystiske graviditeten, duh!). Men fordi en blanding av forvirring, uhygge, panikk og helt gjenkjennelige situasjoner kryper sakte oppover ryggen til leseren.
Om vi ser bort fra Henriks graviditet, så er veldig mye av det som skjer i bokas første del helt menneskelige ting. Dermed føles det uhyggelige eller merkelige ekstra godt når det dukker opp. De beste sjangerfortellingene er nettopp det fordi de har karakterer vi kan relatere oss til og tro på. Et eksempel er en scene der Henrik passerer en lekeplass, og ser et barn på en av huskene. Han sier ikke noe, men er tydelig tankefull. Vi får dog ingen tankebobler, men han setter seg til slutt på en egen huske. Dette er effektiv tegneseriekunst der bildene er fortellerstemmen; stemningen i bildene og karakterens handlinger sier alt vi trenger.
Jeg skal innrømme at jeg synes den første delen av «Svanger» er den sterkeste, der mye skjer under overflaten. I grunn kunne den første delen vært en skrekkfortelling, mens den andre går mer mot mørk science-fiction (som jeg også elsker). Det betyr overhodet ikke at den andre delen er svak. Da historien har passert 60-65% av handlingen tar den noen brå vendinger, og slutten så jeg aldri komme.
Nærum og Volle følger opp den vellykkede «Likbilen» med en ny og minst like vellykket tegneserieroman. Særlig den første delen røsket godt tak, og det slo meg at Nærum og Volle er i ferd med å skape sin egen nisje i sjangeren. Jeg gleder meg allerede til neste tegneserieroman fra herrene.
For den kommer vel, ikke sant?!
Terningkast: 5.
Anmeldereksemplar er mottatt fra Cappelen Damm. Skrekklitteratur har ingen tilknytning til forlaget.
