I denne serien tar vi en prat med forfatterne i skrekknovelle-samlingen vi har laget sammen med Liv forlag. I dag snakker vi med Sølvi Nilssen om novella «Beistene».
Av Jonas A. Larsen.
Som vanlig tenker vi å først bli kjent med forfatteren, før vi går inn på novella, inspirasjon og tematikk i denne.
*
Hei! Den beste informasjonen får du direkte fra kilden, heller enn vannbæreren. Kan du fortelle hvem du er for leserne våre?
– Ung dame på 80 år, gikk av med pensjon i fjor. Har skrevet mange dikthefter og noveller, gitt ut på eget lite «forlag». Gitt ut novellesamlingen Koffertene samt utallige noveller i mange antologier.
«Beistene» er en mystisk og spennende fortelling som vi blir fortalt gjennom ulike perspektiv. En kvinne fra skogene og en flokk med ulvelignende dyr står sentralt i handlingen.
– Jeg er opptatt av relasjoner mellom mennesker og dyr samt det magiske i fornemmelser og det vi sanser. Lærte mye av barn jeg jobbet med i barnehager og førskoler, barn sanser mer enn voksne og har større fantasi. De siste trettifem årene lærte meg mye om språk gjennom kommunikasjon og administrasjon.
Relasjonene mellom mennesker og dyr kommer godt fram i denne historien, og er svært godt skildret! Hva var idéen bak novella?
– Det startet med et nettkurs med Tom Egeland. Han fikk meg på tanken at det var mulig å skrive spennende uten at det var krim med en etterforsker involvert. Forholdet mellom unge jenter og gamle menn som bruker makt er en torn i øyet mitt og jeg skrev «Beistene»ut fra det. Det var første gang jeg drepte ett menneske og siden har jeg fortsatt med det. Etter hvert gikk det opp for meg at novellen hadde skrekk i tillegg til spenning seg og skrev flere i samme sjangre.
Skrekken er definitivt til stede! Har du noe forhold til skrekklitteratur ellers, utenom det du nå har skrevet selv?
– Nei, disse 13 skremmende noveller er min første, men jeg har alltid vært glad i skrekkfilmer og mistet aldri en film fra Hitchcock. Jeg er vokst opp med André Bjerke og Agatha Christie.
Novella kan du lese i 13 skremmende noveller av 13 norske forfattere, som kan skaffes der du handler bøker nå! Fredag 13. mars lanserer vi den hos Bookdragons i Lillestrøm, der du blant annet kan møte Sølvi – i tillegg til flere andre av forfatterne! Arrangementet er gratis og starter kl. 18.00.
I denne serien tar vi en prat med forfatterne i skrekknovelle-samlingen vi har laget sammen med Liv forlag. I dag snakker vi med Jonas A. Larsen om novella «Gratistjeneste».
Jonas A. Larsen er redaktør for Skrekklitteratur og produserer podkasten vår, i tillegg til at han skriver egne greier. I antologien 13 skremmende noveller av 13 norske forfattere bidrar han med en novelle han selv synes er ganske guffen:
– Jeg er fornøyd med begge de to novellene som har vært utgitt i podkasten, men jeg føler at Gratistjeneste er den første som er ordentlig forstyrrende. Jeg hørte nylig et intervju med forfatter Stephen Graham Jones om å det å skrive skrekk. Han sa – fritt etter hukommelsen – følgende: «Jeg leier leseren med en hånd og bærer en lykt med den andre, i det vi går inn i mørket. Og så, etter en kort stund, slipper jeg hånda og slukker lykta.» Jeg er selvfølgelig inhabil, men jeg føler at denne novella er litt sånn.
Stephen Graham Jones er en produktiv skrekkforfatter, som blant annet står bak den fenomenale The Only Good Indians. The Buffalo Hunter Hunter er også verdt å sjekke ut. Hans bøker bruker ofte naturen effektivt som setting, har hovedpersoner som er av amerikansk urfolk og omhandler gjerne kulturelle temaer.
Den har en fot i folkeskrekk-landskapet, der øde områder, folketro, myter og paganisme er bærende elementer. Men også når det kommer til Internett?
– Den er inspirert av to ting: I fjor sommer gikk jeg tur i Bøkeskogen utenfor Larvik. Et sted så jeg en rund formasjon med brunsnegler på bakken. Ikke i en perfekt sirkel, men det så allikevel nesten oppsatt ut. Ritualistisk, liksom. Omtrent samtidig som jeg så denne ringen med snegler, hørte jeg en podkast der folk sendte inn skumle og påstått sanne historier de hadde opplevd. En av dem var om en mann som i kjedsomhet under covid hadde besøkt dark web. Han påstå at han kom inn i en seksjon der det var en video med folk som så rett på kameraet og sa navnet hans. Skummelt!
Larsen peker på at selv om dark web og kriminelle aktiviteter der absolutt er reelt, så knytter det seg også myter, urbane legender og folketro til disse mørke avkrokene av Internett. Moderne folketro.
– Min historie bruker ikke noe fra historien jeg hørte på podkasten, men den er inspirert av alle de mytene som finnes rundt dark web. Da jeg satte i gang med å skrive Gratistjenste hadde jeg det for meg at jeg skulle skrive om ting jeg syns er skummelt eller forstyrrende, og da ble det brunsnegler og dark web. Hvordan det henger sammen kan du lese i boka!
Hvis du vil lese denne novella kan du gjøre det i 13 skremmende noveller av 13 skremmende forfattere, som du kan skaffe gjennom din foretrukne bokhandel.
Johannes Kaasa er en del av redaksjonen, men skriver også romaner. Beistet har vært nominert til Maurits Hansen-prisen, blitt innkjøpt av kulturrådet og er nå dessuten utgitt i Danmark. Derfor var det på høy tid ta en egen prat med ham om dette, skrekk og skriving.
Av Jonas A. Larsen.
Siden du er en del av Skrekklitteratur skal vi kanskje ikke si velkommen, men i alle fall: Det er hyggelig å ta en prat! Kan du fortelle kort hvem du er for leserne som ikke kjenner deg?
Jeg kan komme med en anekdotisk beskrivelse. Da jeg var liten gutt likte jeg å tilbringe et par uker hos besteforeldrene mine hver sommer. Bestefar sa jeg var en grei gjest: «Vi setter ham ut i haven med en bok om morgenen, og tar ham inn om ettermiddagen.» Jeg har alltid elsket bøker, historier, fortellinger og gåter.
Johannes Kaasa. Foto: Privat.
Fantastisk, det er mye der som høres kjent ut, ja. Hva satte deg på ideen bak å skrive romanen Beistet?
Det var ganske tilfeldig. På Amazon kjøpte jeg boken Wolf-Hunting in France in the reign of Louis XV, om et beist som herjet i den øde franske provinsen Gévaudan fra 1764 til 1767. Rundt 150 mennsker ble drept, mest unge gjetere. Jeg ble interessert i emnet, og skrev bl. a. en artikkel på norske wikipedia om det. «Ekspertene» mener det var en ulv eller en hybrid, det tror ikke jeg. Jeg tror også at det var mennesker som sto bak. Derfor skrev jeg Beistetmed min forklaring på fenomenet.
Beistet er Johannes Kajsas første roman, og ble utgitt av Liv forlag i 2023. Den går under shangeren gotisk krim, og har allerede etablert seg i flere miljøer for unge og voksne lesere.
Boka foregår i 1700-tallets Frankrike, og fremstår svært troverdig. Tok det mye tid å gjøre research?
Jeg leste det jeg kom over om beistet i Gévaudan og reiste også ned til provinsen. Et skummelt område hvor minnet om beistet fortsatt er levende, i form av et museum og flere statuer av udyret. En kveld jeg gikk på en lokal bar, kom jeg i snakk med to bønder og vertshusholderen, de fortalte en helt annen historie enn det «ekspertene» hadde kommet med. Deres versjon var blitt overlevert fra generasjon til generasjon. Det ble en god del rødvin i løpet av kvelden, da jeg skulle betale sa kroverten: «Dette er på huset». Deres fortelling synes jeg er troverdig, og den danner utgangspunkt for Beistet.
Den er i sjangeren gotisk krim/gotisk skrekk. Hva definerer sjangeren for deg?
Det er ikke lett å definere en sjanger, men jeg får prøve. Det ligger noe mørkt over gotisk krim. Omgivelsene er skumle, øde heier, mørke skoger, forfalne slott, kirkegårder og likkjellere. Handlingen topper seg gjerne om natten, med overnaturlige elementer som spøkelser, vampyrer og varulver. Et fåtall av karakterene er sunne og friske personer, mange er gale på en eller annen måte. Noe jeg synes er spennende er at kvinnelige forfattere var pionerer i sjangeren, som Ann Radcliffe, Mary Shelley og Brontësøstrene.
Mary Shelley (1797-1851) er en av skrekklitteraturens pionerer. Noe hun også var for science fiction-sjangeren!
Beistet fått strålende anmeldelser, er blitt innkjøpt av Kulturrådet, nominert til pris og utgitt i Danmark. I tillegg er den kommet som lydbok fra Cappelen Damm. Inntrykket mitt er at sjangeren definitivt snakker til publikum, er du enig?
Absolutt. Jeg har sittet og signert Beistet hos ulike bokhandler, og det er tydelig at det er en sjanger som interesserer ungdom. En gother kom bort til meg og ville kjøpe boken, jeg spurte om hun ville høre om den først, svaret var «den er allerede kjent i miljøet». Men også eldre liker sjangeren, det har jeg fått konkrete tilbakemeldinger på.
Det må være stas å se boka utgitt i et annet land! Har du fått noen tilbakemeldinger fra danske lesere, eller forlaget?
Det danske forlaget, Mellemgaard forlag, spurte meg for en stund siden om ikke neste bok kommer snart, da er de fornøyd. Jeg har også fått noen gode tilbakemeldinger fra danske lesere. Danmark er et stort marked, jeg var på dansk Bogforum i 2024, der var det over 30.000 besøkende.
Den danske utgaven av Beistet: Bæstet, utgitt av Forlaget Mellemgaard i 2025. Danske ledsere er sultne på mer …
Har du hørt lydbokutgaven og hvordan var det, eventuelt?
Den ble lest inn av Haakon Strom for Cappelen Damm. Han er en svært dyktig innleser, da jeg hørte lydboken tenkte jeg: «Har jeg klart å skrive noe så bra?»
Den følelsen er magisk!Du har den siste tiden jobba med en oppfølger. Jeg skjønner at man ikke kan si for mye om den, men kan du avsløre noe?
Moren til protagonisten Tristan i Beistet forsvinner over natten da han er 10 år gammel. Dette til tross for at de er svært glade i hverandre. Etter noen år får han et brev der hun skriver at hun aldri kommer til å glemme ham og lengter etter ham, men hun forteller ikke hvor hun er. Et mysterium. I den nye boken er moren protagonisten, og vi får høre hvorfor hun forsvant og hva som skjedde med henne senere.
Da er det bare å glede seg til denne! Jeg liker at vi holder oss i det samme univers, men får en annen fortelling. Ellers har du skrevet novella Øya for podkasten, og skal i gang med noen flere. Hva syns du om det å skrive noveller?
Det er utfordrende å skrive en novelle, det er en sjanger som krever tett og stram fokus. Hvis vi sammenligner litteratur med idrett, er noveller 100 meter sprint og romaner maraton. På en maraton går det an å ha dårlige partier, det går ikke på sprint. For meg er det en ny øvelse, som jeg synes er spennende å prøve ut.
Det er en bra sammenligning. Og apropos noveller: Dette prosjektet starta jo med at vi så at det i Sverige gis ut egne novellesamlinger med svenske forfattere, bant annet. Mens her på berget virker den nesten uglesett. Hvorfor tror du det er slik?
Norsk bokbransje er konservativ og holder seg til «trygge» sjangere, typisk «middelaldrene kvinner på Oslo Vest som er misfornøyde med livet selv om de har alt», eller «forfyllede politietterforskere på sporet av en seriemorder». Den er tilbakeholdende med alternative kategorier som skrekk, sci-fi og fantasy. Det er veldig synd, vi ser jo at ungdom liker den type litteratur, men de må lese bøker som er skrevet på eller oversatt fra engelsk. Forlagene burde gi dem et tilsvarende tilbud fra norske forfattere. Nå dukker det heldigvis opp alternativ kanaler, som bokhandelen Bookdragons på Lillestrøm og herværende podkast/nettmagasin.
Absolutt. Det er vel heller ikke akkurat noen hemmelighet nå, at skrekk og fantastiske sjangre er viktig for deg. Kan du trekke frem noen favorittbøker avslutningsvis?
Jeg er ikke lettskremt, til det har jeg lest og sett for mye skrekk, men to bøker har skremt meg: Mørketid av Michelle Paver, en historie om hva man kan oppleve hvis man blir isolert om vinteren i ødemarken på Svalbard, og De dødes tjern av skrekkens far i Norge, André Bjerke. Ellers liker jeg ordentlig håndverk, som Hunden fra Baskerville av Arthur Conan Doyle, Dracula av Bram Stoker og grøsserne til Stephen King. Tom Egeland begynte sin litterære karriere med gotisk skrekk, slik som Skyggelandet, før han gikk over til Bjørn Beltø-serien. På norsk vil jeg også nevne Elin Brodin, med blant annet De dødes språk.
Johannes nevner Michelle Pavers Mørketid som en av bøkene som har skremt ham, på tross av at han ikke er lettskremt. En historie om følelsen av å være isolert på Svalbard om vinteren.
I morgen slippes første episode av sesong 2 der du lytter til podkaster, og i dag kan du bli kjent med tredje forfatter ut i høst. En forfatter som prøver seg i en annen sjanger enn det han vanligvis jobber i: Tommy Ueland!
Tommy skriver vanligvis i en sjanger så langt unna skrekk som man kan komme – kosekrim. Han har gitt ut to bøker i serien om den geriatriske gjengen på Sofienberg eldresenter, hvor de – mellom napoleonskaker og kaffeslabberas – hjelper politiet med å løse mysterier (Sofienbergmysteriet (2023) og Offervilje (2025)). Han har også rukket å gi ut sju bøker og 20 kortkrimhistorier i serien Viking P.I. på engelsk, der hovedpersonen er hans smått selvutleverende alterego – en mislykket forfatter som, av alle ting, prøver seg som privatdetektiv.
Tommy bor i Tønsberg sammen med sin kone, datter og Alvin – en Bichon Havanais med et snev av nevroser og mye personlighet. Når han ikke skriver, jobber han i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med brannsikkerhet.
Tommys novelle for Skrekk handler om noe så reelt og så skummelt som søvnparalyse, og er en skikkelig intens affære. Det er bare å glede seg til Nachtmahr kommer på lufta litt seinere i høst!
