Johannes Kassa ga i 2023 ut Beistet til gode anmeldelser, for ikke å snakke om at den ble innkjøp av Kulturrådet, nominert til Mauritz Hansen-prisen og utgitt på dansk. Nå er en ny bok i samme univers snart ute, som kan leses uavhengig, men samtidig gir svar på et åpent spørsmål fra Beistet.

Av Jonas A. Larsen

Den gotiske romanen regnes som utgangspunktet for moderne skrekklitteratur. Selv om den først vokste frem på 1700-tallet, brukte eksempelvis Shakespeare spøkelser og mørke slott i noen av sine verk før den tid. Sjangeren kjennetegnes av uhygge, hjemsøkte steder og psykologisk uro.

Johannes Kaasa har gjort den gotiske grøsseren til sitt litterære prosjekt. Hans forrige bok Beistet foregikk på et jaktgods beskyttet av en tornehekk, der noe farlig herjet i skogene utenfor. Nå kommer Før mørket tar oss, som utspiller seg i en isolert borg i Pyreneene, hvor en grusom morder lurer.

Romanen begynner med en prolog lagt til år 1244. I flere tiår har pavens leiesoldater angrepet de fredelige katarene, brent byene deres og masakrert innbyggerne. Til slutt har de bare et tilfluktsted, klippen Montségur. Der har katarene fått med seg en uvurderlig skatt, som de har voktet i mange hundre år. Når også dette tilfluktstedet blir stormet, klarer fire katarer å redde med seg skatten inn blant de høye fjellene i Pyreneene. Der forsvinner den.

Så hopper boka fram til året 1760. Fanny MontClair og mannen har flyktet fra Paris, der mektige krefter helst vil se dem tatt av dage. Fanny har arvet en borg i et høytliggende pass i Pyreneene, hvor de søker tilflukt. I den siste landsbyen de reiser gjennom, før de klatrer opp til passet, får de høre at det spøker i borgen: Kjelleren er innredet som gravplass. En landsbyjente som hadde tjeneste der, og som var uforsiktig nok til å gå ned i kjelleren, rømte hjem med forstanden ødelagt.

På borgen bor det underlige mennesker, som alle har blitt jaget vekk fra sivilisasjonen. Den første natten hører Fanny skremmende lyder fra likkjelleren, og ser en kappekledd person utenfor bygningen. Personen stirrer på henne.

Et voldsomt snøvær isolerer passet. Da begynner mennesker å bli drept. Det kan se ut som om en nådeløs morder er løs … Midt i handlingen skjer det to vendinger, som snur hele historien på hodet. Det leseren trodde var sant, er ikke det. Og katarenes skatt er nærmere enn noen aner.

Romanen kombinerer klassiske gotiske virkemidler med historisk spenning på en måte som føles både tradisjonell og original. Johannes gjorde det svært så vellykket i forrige bok, og ved å gjøre det igjen med en annen fortelling, ny setting og forskjellige karakterer, understreker han at han kan faget. Og sjangeren. Spenningen bygger seg rolig opp, og forfatteren lykkes spesielt godt med den klaustrofobiske stemningen, der isolerte mennesker er prisgitt usynlig ondskap.

Språket er nøkternt og lar uhyggen vokse frem fra situasjonene. Før mørket tar oss holder ikke bare på kvaliteten fra forrige bok, men tar den et skritt videre. Jeg må si at jeg synes hele prosjektet er et løft for den gotiske sjangeren i Norge, og viser at klassisk gotisk skrekk kan fungere overbevisende også i dag.

Boka ventes i salg i august, men du kan forhåndsbestille den hos Norli, personlig signert — husk bare å huke av for personlig signering, slik at Johannes ser hvilket navn han skal skrive hilsen til.

PS: Boka bør leses med lyset på!

Kommentar: Johannes Kaasa er en del av redaksjonen til Skrekklitteratur, men omtalen er skrevet uavhengig av det. Jeg (Jonas) leste og likte Beistet før jeg ble kjent med Johannes, og fikk anledning til å lese Før mørket tar oss før utgivelse, for å ha noe å gå på til en sak om den. Hvis vi leser noe vi ønsker å trekke fram så gjør vi det, da det er hele poenget med denne nettsiden. Dette er derfor ikke en vanlig anmeldelse, men en anbefaling og omtale, der vi trekker fram det vi liker i ny, norsk skrekklitteratur.