I denne serien tar vi en prat med forfatterne i skrekknovelle-samlingen vi har laget sammen med Liv forlag. I dag snakker vi med Jon Ewo om novella «Gaven».
Av Jonas A. Larsen.
Som vanlig tenker vi å først bli kjent med forfatteren, før vi går inn på novella, inspirasjon og tematikk i denne.
*
Hei! Vi ser ingen grunn til å ikke gå rett til kilden for den beste informasjonen. Hvem er du?
– Jon Ewo, forfatter og frilanser, og har jobbet som det i bokbransjen i 40 år. Har skrevet/utgitt 167 titler. Det er bøker for alle aldersgrupper – barn, ungdom, voksne. Både skjønnlitteratur og sakprosa. Har vunnet priser både i Norge og utlandet.
Wow! Rett og slett en imponerende produksjon. Og så har du skrevet en novelle for antologien her. Hva kan du si om den?
– Jeg ville unngå enkelte standard-plots. For eksempel «Det hjemsøkte huset» eller kjente monstre som vampyrer, varulver, zombier.
Hvor kom idéen fra?
– Jeg liker Stephen Kings innfallsvinkel. Han har sagt et sted at alle hans fortellinger starter med spørsmålet: «What if …»
Det er vanskelig å komme unna Stephen King, når man leser eller jobber med skrekklitteratur. og det skulle bare mangle. Her er en ørliten del av produksjonen hans. Foto: Esquire.
Apropos Stephen King: leser du noe skrekk selv, og har du eventuelt noen du setter særlig pris på?
– Har akkurat lest Tor-Håkon Gabriel Håvardsens roman «Styggemannen». Satte pris på splatterstilen hans, selv om det tar av litt innimellom. Av forfatterskap jeg setter høyt er det særlig tidlige Stephen King-romaner, pluss Clive Barker. Må heller ikke glemme «Coraline» og Neil Gaiman.
Tor-Håkon Gabriel Håvardsens Styggemannen er en av de norske skrekkromanene som kom ut med bred distribusjon i fjor. Tor-Håkon har også skrevet en av novellene i 13 skremmende noveller!
Et er vel ikke så mange sjangre du ikke har vært innom. Hvordan syns du det er å jobbe i skrekksjangeren? Både med tanke på «Gaven» og ellers?
– Det er jo ikke en ny sjanger for meg, siden jeg sammen med Arne Svingen og Ingunn Aamodt jobbet i 10 år med grøsser-serien «Marg & Bein». Gikk litt lei av å måtte skrive en roman eller flere noveller hvert år den gangen. Men nå føltes det godt ikke å ha noe slikt press på meg. Elsker å skrive drøy spenning og her kunne jeg også gjøre noe jeg ikke kunne gjøre for unge mennesker – legge inn en kinky erotisk undertekst. Så hvis noen vil ha flere grøssere fra min hånd er det bare å kontakte meg – jeg elsker å skremme folk!
I denne serien tar vi en prat med forfatterne i skrekknovelle-samlingen vi har laget sammen med Liv forlag. I dag snakker vi med Sølvi Nilssen om novella «Beistene».
Av Jonas A. Larsen.
Som vanlig tenker vi å først bli kjent med forfatteren, før vi går inn på novella, inspirasjon og tematikk i denne.
*
Hei! Den beste informasjonen får du direkte fra kilden, heller enn vannbæreren. Kan du fortelle hvem du er for leserne våre?
– Ung dame på 80 år, gikk av med pensjon i fjor. Har skrevet mange dikthefter og noveller, gitt ut på eget lite «forlag». Gitt ut novellesamlingen Koffertene samt utallige noveller i mange antologier.
«Beistene» er en mystisk og spennende fortelling som vi blir fortalt gjennom ulike perspektiv. En kvinne fra skogene og en flokk med ulvelignende dyr står sentralt i handlingen.
– Jeg er opptatt av relasjoner mellom mennesker og dyr samt det magiske i fornemmelser og det vi sanser. Lærte mye av barn jeg jobbet med i barnehager og førskoler, barn sanser mer enn voksne og har større fantasi. De siste trettifem årene lærte meg mye om språk gjennom kommunikasjon og administrasjon.
Relasjonene mellom mennesker og dyr kommer godt fram i denne historien, og er svært godt skildret! Hva var idéen bak novella?
– Det startet med et nettkurs med Tom Egeland. Han fikk meg på tanken at det var mulig å skrive spennende uten at det var krim med en etterforsker involvert. Forholdet mellom unge jenter og gamle menn som bruker makt er en torn i øyet mitt og jeg skrev «Beistene»ut fra det. Det var første gang jeg drepte ett menneske og siden har jeg fortsatt med det. Etter hvert gikk det opp for meg at novellen hadde skrekk i tillegg til spenning seg og skrev flere i samme sjangre.
Skrekken er definitivt til stede! Har du noe forhold til skrekklitteratur ellers, utenom det du nå har skrevet selv?
– Nei, disse 13 skremmende noveller er min første, men jeg har alltid vært glad i skrekkfilmer og mistet aldri en film fra Hitchcock. Jeg er vokst opp med André Bjerke og Agatha Christie.
Novella kan du lese i 13 skremmende noveller av 13 norske forfattere, som kan skaffes der du handler bøker nå! Fredag 13. mars lanserer vi den hos Bookdragons i Lillestrøm, der du blant annet kan møte Sølvi – i tillegg til flere andre av forfatterne! Arrangementet er gratis og starter kl. 18.00.
Marit Kvamme Schanche vant skrekknovelle-konkurransen med «Psykologen». I den anledning tar vi en prat med henne om denne, skriving og skrekklitteratur generelt.
Av Jonas A. Larsen.
Før vi kommer inn på selve novella, tenkte vi å benytte anledningen til å bli bedre kjent med Marit. Hva inspirerer henne og hvilke bøker og forfattere setter hun selv pris på?
I tillegg til å lese «Psykologen» i antologien 13 skremmende noveller, kan du i tillegg høre en av forfatterens andre noveller, «Brobyggeren», i podden vår.
*
Hei! La oss starte med det essensielle: Hvem er du, og hva pusler du med til daglig?
– Hei! Jeg er først og fremst Marit. Ellers er jeg vernepleier med en forfatterdrøm. Nå for tiden pusler jeg mye med å få orden på noen noveller jeg har liggende, i håp om å få gitt dem ut en dag. Utover det liker jeg å tegne. Jeg er vel kreativ av natur, og elsker å skape. Jeg bor i Trondheim med samboeren min, John.
Hva er ditt forhold til skrekklitteratur?
– Jeg har hatt et nært forhold til skrekklitteratur siden tenårene. Selv om jeg har vokst opp med vegger dekket av bøker og leser de fleste sjangere, er det skrekklitteraturen jeg kjenner meg nærmest. Det er noe med å utforske den menneskelige natur gjennom frykten. Skrekklitteraturen kan formidle budskap med en voldsom slagkraft, om du skjønner hva jeg mener. For meg er det heller ingen andre sjangere som kan konkurrere med stemningen. Jeg er også i overkant opptatt av skrekkfilmer.
Skjønner absolutt hva du mener, og jeg er helt enig. Er det noen bestemte bøker eller forfattere som har eller har hatt spesiell betydning for deg?
– Det er mange. Om jeg skal nevne de som sannsynligvis har påvirket meg mest, må jeg nok nevne Stephen King. Han var min første. Jeg oppdaget H. P. Lovecraft noen år senere, og leste alt jeg kom over. Mary Shelleys Frankenstein ligger høyt på listen over bøker som har fulgt meg tett i årenes løp. John Ajvide Lindqvist må også nevnes. Jeg er spesielt glad i hvordan han kombinerer skrekk med varme og kjærlighet i bøkene sine. Litt som en kombinasjon av Stephen King og Fredrik Backman. Det liker vi.
Absolutt! Hva fikk deg til å ville skrive skrekk selv? Var det en konkret plan eller skjedde det mer naturlig?
– Det skjedde naturlig. Jeg har likt å skrive historier omtrent siden jeg lærte å skrive. For noen år siden fant jeg en kladdebok fra tidlig på barneskolen med en illustrert skrekkhistorie. Det er noe med å skrive som alltid har fenget meg, og det gir meg et indre driv. Jeg kjenner det i hele kroppen når en idé dukker opp. Det er som om den brygger i underbevisstheten og gradvis bryter seg ut, frem til den må komme ut og ned på papiret. Det har vært slik så lenge jeg kan huske.
Og så vant du altså førstepremien i Liv forlag sin skrekknnovelle-konkurranse – gratulerer! Hvordan var det?
– Takk! Det var ganske så surrealistisk. Da jeg fikk e-posten fra Myriam Bjerkli om at jeg var vinneren, stirret jeg bare på telefonen min i flere minutter uten å si et ord. Etterpå gikk jeg bort til samboeren min, holdt frem telefonen og greide å få ut et «les». Jeg ble satt ut og skikkelig glad. Videre er det jo skikkelig stas å få være med i antologien sammen med etablerte forfattere. Å vinne konkurransen inspirerte meg også til å jobbe mer med skrivingen.
Det var en enstemmig jury som konkluderte med at novella «Psykologen» tok førstepremien, som i tillegg til en selvskreven plass i antologien også rommet en pengepremie. Stemningen i novellen er sterk og kommer krypende over det, og den dialogdrevne narratives er svært medrivende.
Forfatteren kan fortelle at hun skrev den omtrent et halvt år før konkurransen, og at nettopp stemning var viktig i idéen den baserer seg på:
– Først og fremst var inspirasjonen en stemning, som videre førte til at jeg kom på deler av teksten, og så for meg hvordan det hele skulle se ut. Jeg får klare bilder i hodet av det jeg skriver om, men det er kanskje vanlig? Jeg hadde lenge tenkt på at jeg ønsket å skrive en novelle som for det meste bestod av dialog, og å skape en stemning med få virkemidler. Den er ganske så annerledes enn mange andre noveller jeg har skrevet.
Settingen for den effektive novella er et interessant studie i seg selv, som dessuten kan åpne for intense kammerspill: Nemlig en psykologs kontor. Karakterene: En psykolog og en pasient.
– Settingen kommer nok av min interesse for psykiatri, og forholdet mellom helsepersonell og pasient. Den tryggheten en psykolog skal representere, og kontrasten som ligger i at dette mennesket er et rovdyr.
Marit Kvamme Schanche kan dessuten avsløre at ikke alt hun skriver er ren skrekk:
– Hvordan jeg skriver kommer helt an på hva jeg vil fortelle. De er nesten alltid overnaturlige, og mange har elementer fra psykiatrien. Som regel er det en eller annen kraft som bryter inn i noens liv og river dem ut av en eller annen stagnert situasjon. Noen ganger er det selvfølgelig ett eller flere monstre. Det hender seg også at menneskene er de egentlige monstrene, som i Psykologen. I noen noveller er det begge deler. Om jeg noen gang får utgitt en novellesamling, vil jeg kalle den Interferens, da det er interferensen som trigger mye av handlingen i det jeg skriver.
Forsideillustrasjon, foto: Oliver Kepka/Pixabay.com.
I denne serien tar vi en prat med forfatterne i skrekknovelle-samlingen vi har laget sammen med Liv forlag. I dag snakker vi med Tore Aurstad om novella «Noe i vannet».
Av Jonas A. Larsen
Tore Aurstad er en av de som aktivt skriver i skrekk- og spenningsjangeren her hjemme, og han har i tillegg til romaner for voksne også skrevet tegneserier og faktabøker om skrømt, monstre og andre uhyrligheter for barn. Hvis du vil vite mer om forfatterskapet hans, kan du lese intervjuet vi gjorde med Tore i fjor her.
I antologien 13 skremmende fortellinger av 13 norske forfattere, bidrar han med novella «Noe i vannet». Vi spurte forfatteren om inspirasjonen bak denne:
– Den er vel en slags hyllest til en av mine yndlingsforfattere, Stephen King. Jeg husker da jeg som fjortenåring leste Skeleton Crew og novellen «The Raft» – «Flåten». Jeg syntes den var så guffen at jeg fikk mareritt om den etterpå, dette ekle flaket på vannet som sluker de stakkars ungdommene i tur og orden. Samtidig var den fascinerende guffen.
Skeleton Crew er en novellesamling King gav ut i 1985, som blant annet også inneholder den mer kjente klassikeren «The Mist».
– Jeg har ikke klart å glemme den, sier Tore, – så jeg fikk gleden av å gi meg selv i oppdrag å oversette den da jeg satte sammen antologien Skrekkens Mestere.
Skrekkens Mestere er en norsk antologi, som samler noveller av de store forfatterne i skrekklitteraturens lange historie. Fra Edgar Allan Poe til Ray Bradbury, Shirley Jackson, Joyce Carol Oates og Stephen King.
– «Noe i vannet» er veldig inspirert av denne fortellingen, selv om det er en helt annen setting. Men den ekle smørja som flyter på vannet i «Flåten», dukker opp i denne fortellingen her også, om enn på en helt annen måte. Men i hodet mitt er det akkurat det samme stoffet!
Hvis du vil lese denne novella kan du gjøre det i 13 skremmende noveller av 13 skremmende forfattere, som du kan skaffe gjennom din vanlige bokhandel.
Tore har også sagt at han kommer på lanseringen av boka hos Bookdragons, fredag 13. mars. Arrangementet starter kl. 18.00, og det vil bli en gylden mulighet til å få antologien signert av flere bidragsytere.
